Hva må jeg vite om vegsystemreferanse?

Ny og gammel vegreferanse side om side. Likheten på meterverdier er tilfeldig og IKKE noe du skal basere deg på.

Ny og gammel vegreferanse side om side. Likheten på meterverdier er tilfeldig og IKKE noe du skal basere deg på.

 

Vinteren 2019 går vi fra den vegreferansen vi kjenner godt:

5000 Ev6 hp21 m767 , som leses Trøndelag fylke Europaveg 6 hovedparsell 21 meter 767

Til noe nytt, som ligner, vegsystemreferanse. Denne må leses på en annen måte:

EV6 S70D1 m767 som leses: Europaveg 6 strekning 70 delstrekning 1 meter767.

Det aktuelle punktet ligger altså 767 meter inne på den aktuelle delstrekningen for E6.

Vi bruker regionreformen til å gjøre en rekke ting smartere og bedre. Vi får en entydig beskrivelse av hvor på vegen rundkjøringer og rampesystemer befinner seg på en veg. Det samme gjelder for sideanlegg som for eksempel rasteplasser eller holdeplasser. Ulempen er at vegreferansen her blir mer kompleks:

EV6 S70D1 m397 KD5 m257 som leses: Europaveg 6 strekning 70 delstreking 1 meter 397 på kryssdel 5.

Det aktuelle punktet ligger altså 257 meter inne på kryssdel 5 til kryssystemet som befinner seg 397 meter inne på den aktuelle delstrekningen for E6.

For disse delene av vegnettet har vi altså to sett med meterverdier: Den første beskriver hvordan kryssdelen eller sideanlegg-delen er forankret i vegens hovedløp. Den andre meterverdien beskriver hvor du er i krysset eller sideanlegget.

Se også artikkel på vår søsterside, vegnett.no.

 

Vekk med fylker og kommuner!

Vi bruker ikke lenger fylke eller kommunenummer i referansesystemet. Dermed slipper vi merarbeid for europa-, riks- og fylkesveger ved fremtidige kommunesammenslåinger, grensejusteringer eller andre reformer. Kommunale veger får sine vegnummer fra Matrikkelen, og kan derfor fortsatt bli påvirket ved slike endringer.

I stedet deles vegnettet inn i litt mer håndterbare størrelser som vi kaller strekninger. For eksempel vil E6 bli delt inn i ca 200 strekninger fra Svinesund til Kirkenes. En strekning er rett og slett en “passe lang” bit av vegen. Det har ingenting med den gamle fylkesstrukturen å gjøre. Hver av strekningene blir igjen delt inn i delstrekninger.

Delstrekning i stedet for HP

I stedet for hovedparsell (hp) har vi delstrekninger. Hver enkelt delstrekning blir metrert for seg, med meterverdi 0 i starten av delstrekningen.

Strekning og delstrekning beskriver hovedløpet på vegen, armer og gang- og sykkelveger. Sideanlegg som rasteplasser og holdeplasser, og kryss som rundkjøringer og rampesystemer, håndteres for seg.

Kryss og sideanlegg

Kryss og sideanlegg som for eksempel rasteplasser, er mer komplisert i den nye modellen, etter disse prinsippene:

  • Vegens hovedløp, armer og gang- og sykkelveger er beskrevet ved strekning og delstrekning, samt meterverdier per delstrekning.
  • Alt som ikke er en del av disse strekningene, dvs sideanlegg og kryssystemer, vil være knyttet til strekningene i et ankerpunkt.
  • Dette ankerpunktet har en presis meterverdi (punkt) på angitte strekning og delstrekning.
    • Ev6S148D1 m9078 i rasteplass-eksemplet nedenfor.
  • Sideanlegg og kryssystemer består av minst en, gjerne flere deler, disse benevnes som sideanleggsdel eller kryssdel .
    • Sideanleggsdel 1 i eksemplet nedenfor.
  • Hver del har sin egen metrering.
  • Denne metreringen starter på 0 for hver kryssdel/sideanleggdel, og disse meterverdiene har absolutt ingenting å gjøre med meterverdien til ankerpunktet. 
    • m 0-106 i eksemplet nedenfor.

Her skal vi se nærmere på hvordan dette blir for rasteplassen Innerelva i Lyngen i Troms.

Sideanlegg og sideanleggdel for rasteplass Innerelva, Lyngen

Sideanlegget – det kjørbare vegnettet inne på rasteplassen, samt av-og påkjøring  – forankres i et punkt på hovedvegen, med strekning- og delstrekningsnummer:

EV6 S148D1 m9087

Vegnettet inne på sideanlegget, altså selve rasteplassen, har i tillegg sin egen gruppering (sideanleggnummer) med egen metrering, visst i rødt:

EV6 S178D1 m 6374 SD1 m0-106

Ankerpunktet på hovedvegen beskrives altså med Europaveg 6 strekning 148 delstrekning 1 m9087

Mens vegnettet inne på sideanlegget beskrives med: Sideanleggsdel 1 fra meter 0 til meter 106.

Den nye modellen har mange fordeler, ikke minst at sideanlegget eller krysset får en tydelig plassering på vegen gjennom sitt ankerpunkt. Ulempen med den nye modellen er at vi får to meterverdier å holde styr på, i en syntaks som helt klart krever tilvenning.

Et vegkryss-eksempel med flere kryssdeler:

Vegkryss med ankerpunkt og 4 kryssdeler

Dette kryssystemet har 4 deler, numerert 1 til 4. Alle de 4 delene har samme ankerpunkt. Hver av de fire delene har sin egen unike metrering. (Meterverdiene og strekning/delstrekningnummer har blitt justert etter at jeg laget dette eksemplet)

Veg med adskilte løp i hver retning 

Eksempel adskilte løp

Slik ser vegreferansene og meterverdiene ut når vegen deles opp i kanaliserte løp. Eksemplet er hentet fra E18 like sør for Drammen.

Her deler E18 seg i to adskilte løp, markert med grønn og rød linje. Meterverdiene 4512-6714 (rød linje) er kun for nordgående trafikk. Metreringen på denne delen telles derfor nordover, motsatt av resten av E18 (brun og grønn linje).  (Meterverdiene og strekning/delstrekningnummer har blitt justert etter at jeg laget dette eksemplet)

Det er ingenting i meterverdiene som forteller deg at for eksempel EV18 S21D1 m5000 ligger på en egen forgreining. Kjører du sørover langs E18 vil du «hoppe» fra meterverdien 4512 til 6714 når du passer fra grønn til brun linje. For å komme til meterverdi 5000 må du snu på neste avkjøring og kjøre tilbake.

I NVDB er dette detaljert beskrevet med egenskapverdien Adskilte løp, som kan være «Nei», «Med» eller «Mot». Dette er helt avgjørende for å beregne riktige lengder, samt en god del andre spørringer og rapporter.

Overgangsperioden slutter 2021

Dagens vegreferansesystem kan brukes parallelt med den nye inntil overgangsperioden slutter i 2021. Vegnummer og noen flere egenskaper vil være likt i det nye og det gamle systemet, men noe er forskjellig. Merk at du for eksempel ikke kan blande meterverdier mellom gammelt og nytt!

Har jeg forstått det viktigste nå?

Ja, hvis du forstår denne artikkelen har du fått med deg det viktigste for å bruke det nye referansesystemet. Men vær innstillt på at det krever noe tilvenning.

Håndteringen internt i NVDB-systemet er også betydelig mer komplekst enn før: I det gamle systemet lå all referanseinformasjon på en enkelt objekttype (Vegreferanse) med de fordeler og ulemper det medførte. Det nye systemet krever 6 objekttyper i NVDB: Vegsystem og Strekning, samt Kryssystem med sine Kryssdeler eller Sideanlegg med sine Sideanleggsdeler. I tillegg vil metreringen og noen andre egenskaper kunne hentes fra selve veglenka. Dette trenger kun spesialister og systemutviklere å forholde seg til, og den samlede vegsystemreferansen slik den er vist her tilrettelegges for den vanlige brukeren.

For de aller fleste anvendelser så bruker du de gode søkemulighetene i Vegkart og NVDB api V3. Og svaret derfra har alltid med relevant vegreferanse-informasjon.