Det er for tiden stort fokus på å få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp i planleggingsarbeid for å unngå skader ved ekstremvær. Blant annet jobbes det med etablering av et nasjonalt kunnskapsgrunnlag, bestående av data for terreng, dreneringslinjer, stikkrenner, kritiske punkt, klimadata og hydrologiske beregninger.

I Nasjonal vegdatabank (NVDB) har vi 560 000 stikkrenner registrert. Utfordringen er at man tidligere registrerte stikkrenner kun med en vegreferanse. Nå krever Datakatalogen egengeometri fra innløp til utløp (linje). Men dessverre har kun 43 % av stikkrennene egengeometri i dag.

Hvorfor vil vi skille på stikkrenner med og uten egengeometri?

• For å oppnå best mulig resultat i analysesammenheng. Vi er avhengige av gode data på blant annet stikkrenner. Med gode data mener vi egengeometri og tilstrekkelig med egenskaper.
• Stikkrenner uten egengeometri har kun stedfesting i forhold til vegnettet. Denne stedfestingen kan ha stor usikkerhet (+- 100 meter). Disse objektene kan derfor ikke brukes i en analyse for å finne dreneringslinjer.
• Stikkrenner uten egengeometri har ofte lite eller ingen påkrevde egenskaper ihht Datakatalogen.
• Stikkrenner uten egengeometri kan brukes for å estimere tidsbruk for kvalitetsheving av stikkrenner på europa- riks og fylkesveger (kommunale veger har i liten grad stikkrenner registrert på denne måten).
• Kunne se på utviklingen i etablering av bedre kvalitet og fullstendighet på stikkrennedata i ulike områder.
• Få en oversikt over hvor i landet en trenger å gå inn med ressurser for å få et bedre datagrunnlag.

Hvorfor økt fokus på etablering av egengeometri på alle stikkrenner, uansett vegeier?

• Erfaring fra flom- og skredhendelser
• Viktig med registrering av stikkrenner og flomveger for å kunne forebygge skader ved stor vannføring.
• Tette stikkrenner er utløsende faktor eller bidragsyter til flomskred og skred, og at vannet tar nye løp og forårsaker skade.
• Få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp til blant annet kommunene i planleggingsarbeidet for å unngå skader ved ekstremvær.
• Hvor tar vannet vegen og hvorfor tar vannet vegen? Kunne gjøre analyser for å vise hva som skjer hvis f.eks ei stikkrenne går tett.

I regi av Geovekst arbeidsgruppe Vann, NVDB-brukerforum Innlandet og erfaringer fra noen kommuner, er det laget en veileder som tar for seg hvordan stikkrenner skal måles og kodes. Samt hva en bør tenke på før en starter prosessen med registrering. Enkelte kartkontorer er også godt i gang med å etablere dreneringslinjer for fylket. Stikkrenner med egengeometri fra NVDB er brukt som datagrunnlag sammen med andre vanndata og høydedata. For å få et mer riktig analyseresultat trengs en bedre fullstendighet i datasettet.

Et annet prosjekt som er i startfasen, er Geosats 2023, initiert av Nasjonalt geodataråd, med et underprosjekt Forebygge konsekvenser av ekstremvær. Her vil etableringen av stedfesta terrengdata, kritiske punkt, dreneringslinjer og annen kritisk infrastruktur ha en sentral rolle.

For å si noe om kvaliteten på dreneringslinjer i et område, har Statens vegvesen laget en statistikk over stikkrenner med og uten egengeometri som et hjelpemiddel. Oversikten kan også brukes for å prioritere områder som trenger kvalitetsløft.

Denne, samt andre rapporter og statistikk legger vi ut her: https://www.vegdata.no/rapporter-og-statistikk/

Kontaktperson i Statens vegvesen: Kari Anne Midtvold (kari.midtvold@vegvesen.no)