Problem i Les – LØYST

Oppdatering 3/6 2022:

Problema i Les var løyst rundt 16:15 i går 2/6. Kort tid etter var NVDB oppdatert og tilbake i normal drift. Alle system skal no ha normal tilgang til NVDB-data igjen.

Original melding 2/6 2022 – 15:15:

Det har oppstått problem med handsaming av eit endringssett som kom inn til NVDB rundt 13:15 i dag. Det har skapt ein del ustabilitet i Les og Les har no slutta å svare på dataforespørjingar.

Dette fører til at alle system som nyttar NVDB-data no er ustabile.

Innførings-Webinar i NVDB-datakatalog, objektlisten og SOSI 

Datakatalogen og objektlisten til NVDB kan virke omfattende for den som nettopp har startet med å levere data til nasjonal vegdatabank (NVDB). Derfor blir det 9.juni avholdt webinar fra Statens vegvesen om datakatalogen og objektlisten til NVDB og SOSI. 

Webinaret blir tatt opp, og lenke til opptaket blir lagt ut her på Vegdata.no.

Tidspunkt: 

9.juni kl 9-11 

Plassering: 

MS Teams 

Innkalling med link vil bli sendt ut til påmeldte noen dager før. 

Agenda 

  • Velkommen 
  • Objektlisten 
    • Innhold
    • Bruk 
  • Datakatalogen
    • Versjoner 
    • Produktspesifikasjoner 
    • Logger 
    • Regler 
    • Assosiasjoner 
    • Geometri 
  • SOSI NVDB og FKB 
    • Felleskomponenter 
    • Fra Datakatalog til SOSI 
  • Spørsmål 

Påmelding: 

https://forms.office.com/r/KDcywMFwEX

Frist: 8. juni kl 20:00

Miljø for ATM (test) og STM (systemtest) i NVDB er oppe igjen

Det var som kjent driftsproblem i IT-systemene til Statens vegvesen før påske. Dette førte til at mange system gjekk ned både internt og eksternt for SVV.

Fokuset var først på å få opp alle system med publikumsløysing i produksjon. Interne system og testmiljø vart prioritert seinare.

No skal ATM (test) og STM (systemtest/utv) for NVDB vere oppe igjen og utviklarar kan igjen starte testing aveigne løysingar mot desse miljøa.

Demo datafangst 23.3.2022

Denne sprinten har vi hatt redusert kapasitet pga intern opplæring og en del andre forhold.

Datafangst:

  • Norge i bilder fungerer utenfor SVVs nettverk. Dessverre utløste det en ny bug: Kartutsnittet flyttes på forvirrende måte når du bytter bakgrunnskart, selv om du har skrudd av automatisk zoom.
  • Vi flytta den nye «velg alle» – knappen slik at låseknappen fikk tilbake sin opprinnelige plassering.
  • Vi har gått tilbake på valget om å vise alle objekter for alle valgte objekttyper. Nå ser man kun objektene for den første objekttypen man velger, slik som før.
  • Innlasting av vegsystemreferanser går mye raskere
  • Datafangst støtter import av vegobjekter fra NVDB som mangler stedfesting
  • Rettet en feil som gjorde at man ikke kunne navigere til innstillinger for kontraktgrupper
  • Rettet en feil som gjorde at man ikke kunne velge alle vegobjekter

Også i denne sprinten har det vært krevende å balansere forbedringer i eksisterende Datafangst-løsning mot supportoppgaver samtidig som vi sikrer grei fremdrift på ny Datafangst.

Rapportgenerator:

Vi har brukt mye tid på feilsøking som viste seg å ikke være reelle feil. På veglister var det en type datafeil som må rettes i NVDB. På driftskontrakter var det uklarhet rundt fremtidig dato med vinterdriftsklasser. Dette tok det tid å få ryddet opp i, men gir oss også trygghet for at joda, V2 og V3 – rapportene regner riktige lengder for vinterdriftsklasser. Men saken vitner også om at vi må bli bedre på å kommunisere fallgrubene som finnes hvis du skal lage din egen lengde-summering ut fra V4-rapportene.

Tiltak foreslått på demo:

  • Bedre dokumentasjon (artikkel som forklarer innholdet i rapportene, og hvordan de brukes + fallgruver)
  • Rapportene har ny linje med lenke til dokumentasjonen.

En ny underside til dette formålet er opprettet på adressen https://www.vegdata.no/produkter-og-tjenester/nvdb-rapporter/driftskontrakt-rapporter/brukerveiledning-driftskontrakt-rapporter/ . Dette er p.t en tom side som vi fyller med innhold

Feil! IND stoppa opp ei lengre periode 16. mars.

Klokka 12:07 16. mars fekk NVDB-IND problem med ei endring i vegnettet. Dette førte til auka serverbruk som førte til fullstendig frys i Les rundt 13:00.

Les fekk vi raskt tilbake med enkle justeringar i servelast, men IND stod fast på vegnettsendringa heilt fram til rundt 15:30 der vi klarte å «hoppe over» den aktuelle endringa og gå vidare med køa.

NVDB funger no som normalt igjen, med eit lite unntak. på fv. 410, fv. 420 og tilstøytande vegar i Arendal er det avvik mellom vegnettet som er registrert i Skriv (og databasen) og det som er vist ut til verda gjennom Les. Dette vil føre til problem dersom nokon forsøker å gjere endringar i dette området. Det ligg difor ein lås på det berørte området og endringar som er innanfor låsen vert ståande på vent til vi har løyst det lokale problemet.

Når låsen er fjerna vert dei lagt inn i køa som nye endringar og vi reknar med dei fleste går gjennom, men enkelte kan verte avviste på grunn av at objektet er oppdatert av andre enringssett i området.

Kvalitet på stikkrenner i NVDB

Det er for tiden stort fokus på å få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp i planleggingsarbeid for å unngå skader ved ekstremvær. Blant annet jobbes det med etablering av et nasjonalt kunnskapsgrunnlag, bestående av data for terreng, dreneringslinjer, stikkrenner, kritiske punkt, klimadata og hydrologiske beregninger.


I Nasjonal vegdatabank (NVDB) har vi 560 000 stikkrenner registrert. Utfordringen er at man tidligere registrerte stikkrenner kun med en vegreferanse. Nå krever Datakatalogen egengeometri fra innløp til utløp (linje). Men dessverre har kun 43 % av stikkrennene egengeometri i dag.

Hvorfor vil vi skille på stikkrenner med og uten egengeometri?

  • For å oppnå best mulig resultat i analysesammenheng. Vi er avhengige av gode data på blant annet stikkrenner. Med gode data mener vi egengeometri og tilstrekkelig med egenskaper.
  • Stikkrenner uten egengeometri har kun stedfesting i forhold til vegnettet. Denne stedfestingen kan ha stor usikkerhet (+- 100 meter). Disse objektene kan derfor ikke brukes i en analyse for å finne dreneringslinjer.
  • Stikkrenner uten egengeometri har ofte lite eller ingen påkrevde egenskaper ihht Datakatalogen.
  • Stikkrenner uten egengeometri kan brukes for å estimere tidsbruk for kvalitetsheving av stikkrenner på europa- riks og fylkesveger (kommunale veger har i liten grad stikkrenner registrert på denne måten).
  • Kunne se på utviklingen i etablering av bedre kvalitet og fullstendighet på stikkrennedata i ulike områder.
  • Få en oversikt over hvor i landet en trenger å gå inn med ressurser for å få et bedre datagrunnlag.

Hvorfor økt fokus på etablering av egengeometri på alle stikkrenner, uansett vegeier?

  • Erfaring fra flom- og skredhendelser
  • Viktig med registrering av stikkrenner og flomveger for å kunne forebygge skader ved stor vannføring.
  • Tette stikkrenner er utløsende faktor eller bidragsyter til flomskred og skred, og at vannet tar nye løp og forårsaker skade.
  • Få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp til blant annet kommunene i planleggingsarbeidet for å unngå skader ved ekstremvær.
  • Hvor tar vannet vegen og hvorfor tar vannet vegen? Kunne gjøre analyser for å vise hva som skjer hvis f.eks ei stikkrenne går tett.

I regi av Geovekst arbeidsgruppe Vann, NVDB-brukerforum Innlandet og erfaringer fra noen kommuner, er det laget en veileder som tar for seg hvordan stikkrenner skal måles og kodes. Samt hva en bør tenke på før en starter prosessen med registrering. Enkelte kartkontorer er også godt i gang med å etablere dreneringslinjer for fylket. Stikkrenner med egengeometri fra NVDB er brukt som datagrunnlag sammen med andre vanndata og høydedata. For å få et mer riktig analyseresultat trengs en bedre fullstendighet i datasettet.

Et annet prosjekt som er i startfasen, er Geosats 2023, initiert av Nasjonalt geodataråd, med et underprosjekt Forebygge konsekvenser av ekstremvær. Her vil etableringen av stedfesta terrengdata, kritiske punkt, dreneringslinjer og annen kritisk infrastruktur ha en sentral rolle.

For å si noe om kvaliteten på dreneringslinjer i et område, har Statens vegvesen laget en statistikk over stikkrenner med og uten egengeometri som et hjelpemiddel. Oversikten kan også brukes for å prioritere områder som trenger kvalitetsløft.

Denne, samt andre rapporter og statistikk legger vi ut her: https://www.vegdata.no/rapporter-og-statistikk/

Kontaktperson i Statens vegvesen: Kari Anne Midtvold (kari.midtvold@vegvesen.no)