Hvordan får jeg historiske data for trafikkmengder?

Her er oppskrift på hvordan du kan ta ut historiske data for trafikkmengder i ulike verktøy. I prinsippet er enkelt – du føyer til parameteren tidspunkt=VALGT DATO i spørringen til NVDB api LES – i tillegg til andre søkeparametre (som f.eks kartutsnitt m.m). Alle spørreparametrene er beskrevet i dokumentasjonen for NVDB api LES.

For å få all tidsutvikling i samme spørring kan du i stedet for tidspunkt bruke parameteren alle_versjoner=true (for vegobjekter). Resultatet blir litt mer uhåndterlig spagetti med absolutt alle historiske og nåværende data fra NVDB, og krever gjerne litt sortering, filtrering og gruppering før man får struktur på dataene. For vegnett heter denne parameteren historisk=true.

Sjekk også vår artikkel om Snublefeller, historiske data

Nedenfor viser vi eksempel på gamle og nye data for biter av gammel og ny E18-trasé ved Arendal. Den nye motorveien Arendal-Tvedestrand åpnet juli 2019, og trafikkmengden på gammel E18-trasé (nåværende Fv421) har gått ned med om lag 10.000 kjøretøy per døgn.

Ny E18 (rød pil) ble åpnet i juli 2019. Gammel E18 (blå pil) heter nå Fv421.
Før åpningen av ny E18 var det registrert ÅDT på 13200 kjøretøy per døgn på gammel E18-trasé.
i dag (15.11.2021), to år etter åpningen, har vi ÅDT på 3775 på Fv421, ned cirka 10.000 kjøretøy per døgn fra den gang E18 gikk her. På ny E18 har vi ÅDT = 10279 kjøretøy per døgn.
Og her er fargeskalaen vi har brukt i disse plottene (som er laget med QGIS, forresten).

Vegkart – ikke helt ennå

Vi har laget ferdig en vegkart-versjon der du kan søke etter historiske data, men det gikk for tregt til at vi kunne produksjonssette den. Vi opplevde kanskje 20-30 sekunders ventetid før vegkartspørringen etter historiske data ga respons – og dette er helt uaktuelt å tilby brukere av en moderne webløsning i 2021. Historiske søk kommer nok til vegkart, men vi trenger mer tid før det blir bra nok.

Vegkart eksport – SOSI og CSV

Her er et tjuvtricks som bruker CSV- og SOSI eksport for å laste ned historiske data – det fungerer, selv om vegkart ikke innbyr til det. Gjør et vegkart-søk og kopier nedlastingslenken fra søket ditt (ekspander treffboksen og høyreklikk over det klikkbare feltet CSV eller Sosi for å få tilbud om å kopiere lenken). Denne lenken limer du inn i en teksteditor og føyer til valgt dato på formen &tidspunkt=2021-03-15 Merk at spørreparametrene skal være adskilt med ampersand (& – tegnet).

Denne modifiserte lenken kan du så lime inn i nettleserens adressefelt + ENTER. Nedlastingen skal nå starte automatisk.

Hvis du kopierer nedlastingslenkene inn i en teksteditor så kan du manipulere på dem, for eksempel ved å føye til parameteren &tidspunkt=2021-03-15

FME

Eksempel workspace for nedlasting av historiske trafikkmengde finner du her https://github.com/LtGlahn/nvdbapi-v3-FME

Argcis Pro

Firmaet Geodata A/S tilbyr en geoprosesseringstjenste hvor man asynkront kan laste ned data fra NVDB. Data blir pakket om til en esri-vennlig datastruktur på fil-geodatabase format, og når det er ferdig får du epost med lenke til nedlasting. Menyvalg for område, objekttyper, egenskapsverdier og andre typer filter blir bygget dynamisk i arcgis pro når du kobler deg til. De fleste (og viktigste) filtreringsmulighetene er støttet, men ikke alle. For eksempel tilbys menyvalget tidspunkt=DATO, men ikke historisk=true.

Qgis 3

Vi har laget et python-bibliotek hvor du bruker python konsoll for å laste ned data fra NVDB api LES direkte til kartflaten i QGIS 3, det finner du her. Følg oppskriften for nedlasting og kjør scriptet qgis3script-importernvdbdata.py med dine lokale tilpasninger, slik at biblioteket blir riktig importert til python konsollet. Deretter er du klar til å laste inn data med kommandoene

traf = nvdbFagdata( 540 )
traf.filter( { 'kommune' : 4203, 'tidspunkt' : '2019-04-01' } )
nvdbsok2qgis( traf ) 

NVDB rapporter

Naviger til og velg egendefinerte rapporter. Menyen for å velge objekttyper er todelt: I den venstre menyen søker du etter Trafikkmengde og huker av. Bruk pilene for å flytte markerte objekttyper over til høyre meny – som er de objekttypene som kommer med i rapporten.

Scroll lenger ned for å velge område. For dataene i vårt eksempel har vi brukt valgene kommune = Arendal og tidspunkt = 2019-04-01

Menyvalg for å avgrense rapporten på område (fylke, kommune eller kontraktsområde).

Den ferdige rapporten får litt begrenset bruksverdi når vi henter data som er eldre enn vegreferansesystemet som ble innført november 2019. I den ferdige tabellen er det derfor kun fyllt ut data for vegnummer, ikke strekning, delstrekning og meter – og dermed er det litt tungvint å vite hvilke rader som er hvor på vegnettet.

Den ferdige rapporten har hentet data eldre enn vegreferansesystemet (november 2019), og har derfor ikke data for strekning, delstrekning og meter. Det reduserer bruksverdien en hel del.

Python

Den mest elegante metoden er å bruke det fulle GIS-arsenalet blant annet geopandas, men ikke alle trenger dette – og installasjonen kan være litt fiklete. Derfor har vi skilt lesing fra NVDB (som funker rett ut av boksen i plain python) fra de avanserte GIS-bibliotekene (som kan være litt plundrete å installere rett). Starter du fra scratch med python så anbefaler vi Anaconda-distrubusjonen, og så fortsette med bruke conda-systemet for pakkehåndtering og bruke conda til å lage et separat python-miljø (detaljert oppskrift).

Selve nedlastingen gjør du med dette python-biblioteket som du laster ned https://github.com/LtGlahn/nvdbapi-V3, og last ned data med kommandoene

sys.path.append( 'Sti til der du har repos https://github.com/LtGlahn/nvdbapi-V3' ) 
import nvdbapiv3 # reposet https://github.com/LtGlahn/nvdbapi-V3 

traf = nvdbapiv3.nvdbFagdata( 540 )
traf.filter( { 'kommune' : 4203, 'tidspunkt' : '2019-04-01' } ) 
myList = traf.to_records() 

Nå har du data i minnet som en liste med json-dictionaries, og det kan jo knas videre i alle retninger.

En mulighet hvis du har pandas, geopandas og shapely-biblioteket installert kan du for eksempel lagre det som kartlag til harddisken din. Her går vi omveien om en såkalt dataframe til en geodataframe, som igjen har funksjoner for å lagre til et knippe geografiske formater – for eksempel det suverene filformatet geopackage

import pandas as pd
import geopandas as gpd
from shapely import wkt

mydf = pd.DataFrame( myList )
mydf['geometry'] = mydf['geometri'].apply( lambda x : wkt.loads(x) )
mydf.drop( 'geometri', 1, inplace=True )
myGdf = gpd.GeoDataFrame( mydf, geometry='geometry', crs=5973 )
myGdf.to_file( 'trafikkmengde.gpkg', layer='trafikkmengde2019-04-01', driver='GPKG' )

Datadump, eldre data

I 2020 og 2016 laget vi datadump med alle (datitdens) gyldige og historiske trafikkmengde-data. Ved siden av la vi også en dump av objekttypen 532 Vegreferanse, slik at man hadde mulighet til å se hvilke vegnummer som var gyldige til ulike tider på en bestemt strekning.

Info om datadumpen finner du her (vegdata-artikkel fra 2016, oppdatert med 2019-data. Når jeg sier 2019-data er det dette de ÅDT-verdiene som var tilgjengelig i 2019, dvs med År, gjelder for = 2018.

Søk etter historiske data

Det vi trenger er en oversikt for hva som er nytt per år. Altså hvis en veg får flere gatelys, fortau osv.

Dette er et behov som mange vegeiere og -driftspersonale har. Akkurat denne gangen kom spørsmålet fra Trondheim kommune, men det samme behovet har fylkeskommunene, entreprenører, Nye Veier A/S og Statens Vegvesen.

Vår anbefaling: Ta differansen mellom to datasett for ulike tidspunkt

NVDB api LES støtter datauttak på angitt tidspunkt (dato), med et par forbehold om at det ikke har vært gjort endringer på områdegrenser fra det første tidspunktet til i dag. Her er status på historisk søk i ulike verktøy per oktober-2019:

Vi har noen forbehold! Hvis det har vært gjort justeringer på kontraktsområder og/eller vegnett kan du få litt … lite intuitive resultater, se under. I tillegg får du litt merarbeid om du ønsker å sammenligne data før og etter en kommunesammenslåing.

NVDB bruker kun de nyeste kommunegrensene!

I NVDB bruker vi kun ferske data for fylker og kommuner – med tilbakevirkende kraft. Så i 2021 finner du for eksempel ingen spor etter gamle Klæbu kommune.

Dette betyr at når du søker etter belysningspunkt i Trondheim for en tidligere dato, for eksempel 1. februar 2017, så får du treff på dagens Trondheim kommune. Mer presist 10625 objekter, hvorav 927 er i gamle Klæbu kommune.

Skjermdump av kart som viser hvordan et søk etter belysningspunkt i Trondheim kommune per 2017 gir 927 treff i gamle Klæbu kommune.
Selv om Trondheim og Klæbu først slo seg sammen i 2020 så gir søket etter belysningspunkt per 2017 deg 927 treff i gamle Klæbu kommune,

Selve søket mot NVDB api ser slik ut:

https://nvdbapiles-v3.atlas.vegvesen.no/vegobjekter/87?kommune=5001&tidspunkt=2019-02-01&inkluder=alle

Men hva med endret – funksjonen i NVDB api? Hvorfor ikke bruke den?

NVDB api LES tilbyr parameteren endret_etter, og den har sin anvendelse – men for akkurat dette behovet blir det for mange snublefeller. Resultatene fra denne spørringen:

https://nvdbapiles-v3.atlas.vegvesen.no/vegobjekter/87?kommune=5001&endret_etter=2021-09-22T00:00:00 

må suppleres med en hel del datamassasje: Du må skille endret fra nye objekter, evt om det er nye versjoner av gamle objekt – og du må sjekke om noen objekter kan være slettet. Etter vårt syn er det bedre å ta differansen mellom to ulike datoer.

Historiske data per Kontraktsområde – brukes på egen risiko

Hvis du henter ut historiske data for et kontraktsområde og enten vegnettet eller kontraktsområdet (eller begge deler!) har vært endret så må vi ta forbehold om at du kan få færre vegobjekter enn det riktige.

Hvis du vet at vegnettet og ditt kontraktsområde har ligget i ro i tiden mellom i dag og bakover til det eldste tidspunkt du trenger data for – så kan du helt fint ta ut historiske data på dette kontraktsområdet.

Forklaringen er komplisert: Når kontraktsomrdet skal brukes som søkefilter i NVDB api les så klarer vi ikke gjenskape området slik det så ut før endringen, men bruker området slik det ser ut i dag – også for historiske søk.

Hvis en bit av vegnettet var i k.området i 2019, men ble satt historisk i 2020 – så vil du ikke klare finne den når du søker på k.området i dag med tidspunkt=2019.

Tilsvarende hvis k.området har vært justert i 2020: Du klarer ikke få frem riktige 2019-data ved å bruke k.området som søkefilter.

Det finnes krokveier om dette problemet, men det er komplekst (hent ut historisk 538-objekt per tidspunkt, finn dette objektet stedfesting og hent ut vegobjekter som hadde overlappende stedfesting på det tidspunktet.) Vi ønsker å tilby ferdige rapporter basert på denne logikken, men det ligger noe fram i tid.

Hvor finner jeg vegnettsrapport?

Såkalte «Vegnettsrapporter» er blant de tingene våre flinkeste og ivrigste brukere er vant med å kunne ta ut via NVDB Studio eller NVDB 123, som jo termineres 1. august 2021.

Vi har laget en ny vegnettsrapport i systemet «NVDB rapporter«, i den modulen som er skreddersydd for drift og vedlikehold av vegene (såkalte «driftskontrakter»). Den er ikke identisk med de gamle vegnettsrapportene, men den er såpass lik at de fleste kjenner seg igjen.

Bruksanvisning – last ned vegnettsrapport.

Gå til https://nvdb-vegnett-og-objektdata.atlas.vegvesen.no/generisk/

Velg Vegnettsrapport (V1)

Velg geografisk område: fylke eller kommune – minst én, men gjerne flere. Eventuelt kontraktsområde, hvis det er riktig for deg

Du kan også filtrere på vegkategori (eksempel: E) og vegnummer (eksempel: Ev39) i boksen vegfilter.

Skjermdump av meny for uthenting av vegnettsrapport.
Søkeinnstillinger for vegnettsrapport

Når du har valgt rapporttype og geografisk område skifter «Hent data» – knappen farge fra grå til blå og lar seg trykke på.

Skjermbilde av knapp for å starte produksjon av vegnettsrapport.

Når du trykker på «Hent data» får du ei stoppeklokke som viser at systemet setter sammen en rapport til deg. Når rapporten er ferdig byttes stoppeklokka ut med teksten «Rapporten er klar til nedlasting» og en knapp for å laste ned rapporten.

Skjermdump som viser hvordan det vises når rapporten er ferdig. Vi viser teksten "Rapporten er klar til nedlasting" og en knapp for nedlasting og en knapp for nytt søk.
Slik ser det ut når vegnettsrapporten er klar!

Friskmelding vinterdriftsklasse og ÅDT i NVDB rapporter

I NVDB rapporter for driftskontrakter har vi et par måneder slitt med feil i lengdeberegning av vinterdriftsklasse og ÅDT. Våre utviklere er nå sikre på at de har løst problemene og at systemet nå regner riktig – men at noen av testene feiler.

Hva mener du, feil i testene våre?

Våre tester – fasiten, om du vil – er ingen ferdiglaget fasit, men en separat opptelling hvor vi ut fra V4-rapporten (detaljert mengdeoversikt) regner ut antall, lengde og areal som sammenlignes med tallverdiene i V2- og V3-rapportene (aggregert mengdeoversikt, sum per vegkategori eller per vegnummer) . Det er i denne opptellingen utviklerne nå påpeker en svakhet som gjør at testopptellingen vår blir for upresis for noen av verdiene.

For kontraktsområdet 9305 Sunnfjord er utviklerne for eksempel skråsikre på at opptellingen av ÅDT-verdier mellom 0 og 500 kjøretøy per døgn nå er riktig i produksjonssystemet – men for upresis i vår testopptelling.

Utdrag fra testrapport for 9305 Sunnfjord. Vi har 15% skyldes feil i testopptellingen vår, mens systemet nå gir riktige tall for ÅDT og vinterdriftsklasse i V2 og V3-rapportene.

Hva kan vi gjøre?

P.t. ser vi disse to alternativene:

  • Stole på utviklerne når de sier at de går god for de nye beregningene, men at «fasiten vår» ikke er perfekt, og at vi derfor kan begynne å bruke systemet
  • Avvente til vi har finregnet på ny fasit og forbedret testene våre

Å forbedre testene tar tid, trolig minst en uke eller to. Vi har derfor valgt å produksjonssette og gå ut med denne informasjonen. Dermed kan du selv best vurdere om avvikene som gjenstår er til å leve med – eller om du heller venter en stund til.

Kan jeg se testrapportene?

Selvsagt! De ligger her! En fil per kontraktsområde som er testet (p.t. 6 stykker), samt en felles testrapport som oppsummerer de verste resultatene fra alle kontraktsområdene.

Hva betyr fargeverdiene?

  • Grønt betyr identisk antall eller mindre enn 0.5 prosent avvik på lengde og areal.
  • Gult betyr inntil 1 stykk avvik på antall eller mellom 0.5 og 2 prosent avvik på lengde og areal
  • Rødt betyr mer enn 1 stykk feil på antall eller mer enn 2 prosent avvik på lengde og areal