Datakatalog 2.31, som var planlagt lansert 5.desember, er av ulike årsaker utsatt til 5.februar. Vi beklager kort varsel. Det er likefult aktuelt med en liten korreksjon av eksisterende 2.30 versjon 5.desember. En slik korreksjon vil ha med noen enkle utvidelser som er viktig å få med nå, men som samtidig skaper minst mulig «støy», f.eks legge til noen nye tillatte verdier for en egenskapstype. Det blir lagt ut nærmere informasjon om dette. Vi har også oppdatert plan for nye utgivelser i 2023. Denne oversikten finnes her:
Kategoriarkiv: Data i NVDB
Skjerma data i NVDB – oppdatering
Vi har oppdatert oversikt som viser skjerma vegobjekt/vegobjekttyper og egenskapsdata. Det er kommet til noen egenskapstyper etter forrige oppdatering. Se oversikt her: https://www.vegdata.no/objekttyper-vi-ikke-publiserer/
Kvalitet på stikkrenner i NVDB
Det er for tiden stort fokus på å få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp i planleggingsarbeid for å unngå skader ved ekstremvær. Blant annet jobbes det med etablering av et nasjonalt kunnskapsgrunnlag, bestående av data for terreng, dreneringslinjer, stikkrenner, kritiske punkt, klimadata og hydrologiske beregninger.
I Nasjonal vegdatabank (NVDB) har vi 560 000 stikkrenner registrert. Utfordringen er at man tidligere registrerte stikkrenner kun med en vegreferanse. Nå krever Datakatalogen egengeometri fra innløp til utløp (linje). Men dessverre har kun 43 % av stikkrennene egengeometri i dag.
Hvorfor vil vi skille på stikkrenner med og uten egengeometri?
- For å oppnå best mulig resultat i analysesammenheng. Vi er avhengige av gode data på blant annet stikkrenner. Med gode data mener vi egengeometri og tilstrekkelig med egenskaper.
- Stikkrenner uten egengeometri har kun stedfesting i forhold til vegnettet. Denne stedfestingen kan ha stor usikkerhet (+- 100 meter). Disse objektene kan derfor ikke brukes i en analyse for å finne dreneringslinjer.
- Stikkrenner uten egengeometri har ofte lite eller ingen påkrevde egenskaper ihht Datakatalogen.
- Stikkrenner uten egengeometri kan brukes for å estimere tidsbruk for kvalitetsheving av stikkrenner på europa- riks og fylkesveger (kommunale veger har i liten grad stikkrenner registrert på denne måten).
- Kunne se på utviklingen i etablering av bedre kvalitet og fullstendighet på stikkrennedata i ulike områder.
- Få en oversikt over hvor i landet en trenger å gå inn med ressurser for å få et bedre datagrunnlag.
Hvorfor økt fokus på etablering av egengeometri på alle stikkrenner, uansett vegeier?
- Erfaring fra flom- og skredhendelser
- Viktig med registrering av stikkrenner og flomveger for å kunne forebygge skader ved stor vannføring.
- Tette stikkrenner er utløsende faktor eller bidragsyter til flomskred og skred, og at vannet tar nye løp og forårsaker skade.
- Få til et datagrunnlag som kan gi bedre analyser og hjelp til blant annet kommunene i planleggingsarbeidet for å unngå skader ved ekstremvær.
- Hvor tar vannet vegen og hvorfor tar vannet vegen? Kunne gjøre analyser for å vise hva som skjer hvis f.eks ei stikkrenne går tett.
I regi av Geovekst arbeidsgruppe Vann, NVDB-brukerforum Innlandet og erfaringer fra noen kommuner, er det laget en veileder som tar for seg hvordan stikkrenner skal måles og kodes. Samt hva en bør tenke på før en starter prosessen med registrering. Enkelte kartkontorer er også godt i gang med å etablere dreneringslinjer for fylket. Stikkrenner med egengeometri fra NVDB er brukt som datagrunnlag sammen med andre vanndata og høydedata. For å få et mer riktig analyseresultat trengs en bedre fullstendighet i datasettet.
For å si noe om kvaliteten på dreneringslinjer i et område, har Statens vegvesen laget en statistikk over stikkrenner med og uten egengeometri som et hjelpemiddel. Oversikten kan også brukes for å prioritere områder som trenger kvalitetsløft.
Denne, samt andre rapporter og statistikk legger vi ut her: https://www.vegdata.no/rapporter-og-statistikk/
Kontaktperson i Statens vegvesen: Kari Anne Midtvold (kari.midtvold@vegvesen.no)
Gamle ÅDT-tall er satt historisk
Vi har nettopp sendt alle trafikkmengde-objekter med ÅDT, gjelder for lik 2019 eller eldre over i historien, dvs objektene er lukket og har fått en sluttdato. De vises ikke lenger i Vegkart, men de kan hentes fram fra NVDB api LES med oppskriftene beskrevet her: Hvordan får jeg historiske data for trafikkmengder?
Grunnen er at disse gamle ÅDT-verdiene skapte en del kluss, heft og problemer for analyser og bruk av trafikkmengde-data. Vi hadde også stor pågang på support med å forklare hvordan det hang sammen at vi hadde opp mot ti år gamle data liggende ved siden av 2020-data.
Snublefeller, historiske data
Bruk av historiske data har en del interessante snublefeller og begrensninger
Sjekk også vår artikkel om hvordan du tar ut historiske data i ulike verktøy.
Vegsystemreferanse fantes ikke før november 2019
I november 2019 innførte vi det nye referansesystemet, populært kalt vegsystemreferanse. Sjekk artikkelen Hva må jeg vite om vegsystemreferanse? Denne er ikke gitt tilbakevirkende kraft, det vil si at hvis du tar ut de dataene som var gyldige i 2018 så får du ikke med detaljer om strekning, delstrekning, kryssdeler, trafikantgruppe og metrering. Spesielt interesserte kan skjøte på med info hentet fra historiske 532 Vegreferanse – objekter.
Men vi la på detaljer om vegnummer, fase og vegstatus på alle historiske objekter i NVDB api LES, så du kan søke på f.eks. Fv915 når du skal ta ut historiske data. Merk at data eldre enn 2019 har fått 2019-vegnummeret.
I NVDB bruker vi kun de nyeste kommunegrensene!
Endrer vi på kommune- og fylkesgrenser så får det tilbakevirkende kraft i NVDB. Du kan ikke lenger søke etter belysningspunkt i Klæbu, for Klæbu er en del av nye Trondheim kommune. Og motsatt – søker du etter historiske data for belysningspunkt så er det dagens kommunegrense som brukes som søkefilter. Kartskissen under viser 2017-grensene for Trondheim samt de belysningspunktene du får når du søker på belysningspunkt med filteret tidspunkt=2017-02-01&kommune=5001
I NVDB bruker vi kun de nyeste kontraktsområdene – og liker best det nyeste vegnettet
Hvis du henter ut historiske data for et kontraktsområde og enten vegnettet eller kontraktsområdet (eller begge deler!) har vært endret så må vi ta forbehold om at du kan få færre vegobjekter enn det riktige.
Hvis du vet at vegnettet og ditt kontraktsområde har ligget i ro i tiden mellom i dag og bakover til det eldste tidspunkt du trenger data for – så kan du helt fint ta ut historiske data på dette kontraktsområdet.
Forklaringen er komplisert: Når kontraktsomrdet skal brukes som søkefilter i NVDB api les så klarer vi ikke gjenskape området slik det så ut før endringen, men bruker området slik det ser ut i dag – også for historiske søk.
Hvis en bit av vegnettet var i k.området i 2019, men ble satt historisk i 2020 – så vil du ikke klare finne den når du søker på k.området i dag med tidspunkt=2019.
Tilsvarende hvis k.området har vært justert i 2020: Du klarer ikke få frem riktige 2019-data ved å bruke k.området som søkefilter.
Det finnes krokveier om dette problemet, men det er komplekst (hent ut historisk 538-objekt per tidspunkt, finn dette objektet stedfesting og hent ut vegobjekter som hadde overlappende stedfesting på det tidspunktet.) Vi ønsker å tilby ferdige rapporter basert på denne logikken, men det ligger noe fram i tid.
Varsel: Nedetid i NVDB som følge av oppdatering 9/11 2021
Databasen til NVDB skal oppdaterast til ny versjon 9/11 2021. Arbeidet tek til kl. 18:00 og er forventa å vare til 24:00. I denne perioda vil alle data i NVDB vere utilgjengelege og ingen system som er knytta opp mot NVDB vil fungere.
Vi forvetnar vidare at ein del sekundeære system må restartast etter oppgradering og at ein del funksjonalitet vil vere utilgjegeleg eller ustabil ut over natta.
Det er forventa at alt skal vere tilbake i normal produksjon innan kl. 08:00 10/11 2021.
Søk etter historiske data
Det vi trenger er en oversikt for hva som er nytt per år. Altså hvis en veg får flere gatelys, fortau osv.
Dette er et behov som mange vegeiere og -driftspersonale har. Akkurat denne gangen kom spørsmålet fra Trondheim kommune, men det samme behovet har fylkeskommunene, entreprenører, Nye Veier A/S og Statens Vegvesen.
Vår anbefaling: Ta differansen mellom to datasett for ulike tidspunkt
NVDB api LES støtter datauttak på angitt tidspunkt (dato), med et par forbehold om at det ikke har vært gjort endringer på områdegrenser fra det første tidspunktet til i dag. Her er status på historisk søk i ulike verktøy per oktober-2019:
- NVDB rapporter, alle rapporttyper støtter datauttak på angitt tidspunkt. I denne sammenheng er det driftskontrakt-rapportene som er mest relevant.
- De fleste metodene for datauttak beskrevet her: Hvordan får jeg NVDB-data inn i kartsystemet mitt?
- Vi har testet historiske søk i Vegkart. Det fungerte, men ytelsen var ikke bra nok. Vi jobber med saken!
Vi har noen forbehold! Hvis det har vært gjort justeringer på kontraktsområder og/eller vegnett kan du få litt … lite intuitive resultater, se under. I tillegg får du litt merarbeid om du ønsker å sammenligne data før og etter en kommunesammenslåing.
NVDB bruker kun de nyeste kommunegrensene!
I NVDB bruker vi kun ferske data for fylker og kommuner – med tilbakevirkende kraft. Så i 2021 finner du for eksempel ingen spor etter gamle Klæbu kommune.
Dette betyr at når du søker etter belysningspunkt i Trondheim for en tidligere dato, for eksempel 1. februar 2017, så får du treff på dagens Trondheim kommune. Mer presist 10625 objekter, hvorav 927 er i gamle Klæbu kommune.
Selve søket mot NVDB api ser slik ut:
https://nvdbapiles-v3.atlas.vegvesen.no/vegobjekter/87?kommune=5001&tidspunkt=2019-02-01&inkluder=alleMen hva med endret – funksjonen i NVDB api? Hvorfor ikke bruke den?
NVDB api LES tilbyr parameteren endret_etter, og den har sin anvendelse – men for akkurat dette behovet blir det for mange snublefeller. Resultatene fra denne spørringen:
https://nvdbapiles-v3.atlas.vegvesen.no/vegobjekter/87?kommune=5001&endret_etter=2021-09-22T00:00:00 må suppleres med en hel del datamassasje: Du må skille endret fra nye objekter, evt om det er nye versjoner av gamle objekt – og du må sjekke om noen objekter kan være slettet. Etter vårt syn er det bedre å ta differansen mellom to ulike datoer.
Historiske data per Kontraktsområde – brukes på egen risiko
Hvis du henter ut historiske data for et kontraktsområde og enten vegnettet eller kontraktsområdet (eller begge deler!) har vært endret så må vi ta forbehold om at du kan få færre vegobjekter enn det riktige.
Hvis du vet at vegnettet og ditt kontraktsområde har ligget i ro i tiden mellom i dag og bakover til det eldste tidspunkt du trenger data for – så kan du helt fint ta ut historiske data på dette kontraktsområdet.
Forklaringen er komplisert: Når kontraktsomrdet skal brukes som søkefilter i NVDB api les så klarer vi ikke gjenskape området slik det så ut før endringen, men bruker området slik det ser ut i dag – også for historiske søk.
Hvis en bit av vegnettet var i k.området i 2019, men ble satt historisk i 2020 – så vil du ikke klare finne den når du søker på k.området i dag med tidspunkt=2019.
Tilsvarende hvis k.området har vært justert i 2020: Du klarer ikke få frem riktige 2019-data ved å bruke k.området som søkefilter.
Det finnes krokveier om dette problemet, men det er komplekst (hent ut historisk 538-objekt per tidspunkt, finn dette objektet stedfesting og hent ut vegobjekter som hadde overlappende stedfesting på det tidspunktet.) Vi ønsker å tilby ferdige rapporter basert på denne logikken, men det ligger noe fram i tid.
NVDB Rutedatasett – nytt datasett for navigasjon
Elveg 2.0 er et datasett som i utgangspunktet ble laget for to formål: Være forvaltingsdatasett mot kommunene gjennom Sentral FKB, og også være et datasett som grunnlag for navigasjon. Med tanke på navigasjon har vi nå laget et svært forenklet alternativ til dette. NVDB Rutedatasett er et verktøyuavhengig rutedatasett (SpatiaLite) der vegnettet er segmentert på aktuelle strekningsegenskaper fra NVDB. Vegsperringer og svingerestriksjoner leveres som egne objekter. Datasettet vil tilgjengeliggjøres i nye versjoner samtidig med Elveg 2.0, dvs. minimum 10 ganger i året.
Et testdatasett (fylkesvise filer) og en foreløpig versjon av produktspesifikasjonen er lagt ut på NVDB Rutedatasett – Geonorge Register. I løpet av høsten 2021 vil datasettet suppleres med flere egenskaper. Disse er nevnt i produktspesifikasjonen. NVDB Rutedatasett er likevel tilgjengeliggjort som testdatasett slik at ev. innspill til produktet og innholdet kan vurderes frem mot en første offisiell versjon.
Innspill til innhold eller andre kommentarer eller spørsmål stilles til linda.stoeng@vegvesen.no, ev. via kontaktmail satt opp der du finner datasettet. Tilbakemeldinger svares ut i løpet av august 2021.
Hvor finner jeg vegnettsrapport?
Såkalte «Vegnettsrapporter» er blant de tingene våre flinkeste og ivrigste brukere er vant med å kunne ta ut via NVDB Studio eller NVDB 123, som jo termineres 1. august 2021.
Vi har laget en ny vegnettsrapport i systemet «NVDB rapporter«, i den modulen som er skreddersydd for drift og vedlikehold av vegene (såkalte «driftskontrakter»). Den er ikke identisk med de gamle vegnettsrapportene, men den er såpass lik at de fleste kjenner seg igjen.
Bruksanvisning – last ned vegnettsrapport.
Gå til https://nvdb-vegnett-og-objektdata.atlas.vegvesen.no/generisk/
Velg Vegnettsrapport (V1)
Velg geografisk område: fylke eller kommune – minst én, men gjerne flere. Eventuelt kontraktsområde, hvis det er riktig for deg
Du kan også filtrere på vegkategori (eksempel: E) og vegnummer (eksempel: Ev39) i boksen vegfilter.
Når du har valgt rapporttype og geografisk område skifter «Hent data» – knappen farge fra grå til blå og lar seg trykke på.
Når du trykker på «Hent data» får du ei stoppeklokke som viser at systemet setter sammen en rapport til deg. Når rapporten er ferdig byttes stoppeklokka ut med teksten «Rapporten er klar til nedlasting» og en knapp for å laste ned rapporten.
Feil og mangler i navigasjonssystemer
Hvorfor er fartsgrensen feil i bilen min, eller hvorfor finner jeg ikke adressen jeg skal til?
De som lager navigasjonssystemer i biler eller ruteplantjenester på nett henter som regel data om vegnett i Norge fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Dette er data som fartsgrenser, vegsperringer, regulering av hvem som kan kjøre hvor osv. Les mer om dette her.
Adressedata hentes fra Matrikkelen. Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister, og inneholder også opplysninger om adresser. Vegnettet fra NVDB koblet sammen med adressene fra Matrikkelen gjør at en ruteplanlegger kan vise veg til bestemmelsesstedet ditt.
De enkelte leverandørene setter selv sammen norske data med data fra andre kilder, eller de kjøper ferdige datasett fra andre aktører. Så hva gjør du når du opplever at navigasjonssystemet ikke har korrekte data? Det kan være mange årsaker til dette:
- Datagrunnlaget i navigasjonssystemet i bilen er ikke oppdatert på en stund. For mange biler er dette noe du kan gjøre selv. Sjekk i instruksjonsboka i bilen, eller kontakt forhandler for å få vite hvordan du skal gå fram.
- Det er feil eller mangler i originaldataene (NVDB for veger, Matrikkel for adresser).
Før du melder feil er det nyttig å sjekke originaldataene, slik at du vet om problemet ligger der eller i navigasjonssystemet. Her er noen eksempler på ting du kan sjekke selv:
- Søk opp adressen på http://norgeskart.no. Finnes adressen der?
- Sjekk fartsgrensen i Vegkart. Zoom inn til området og vegen du er interessert i. Stemmer fartsgrensen i kartet med det som står langs vegen?
- Sjekk om vegsperring er riktig. Zoom inn til området interessert i. Finnes det feilplassert eller manglende vegsperring som kan føre til feilnavigasjon?
- Bruk Vegkart til å se om vegene i området ditt ser ut til å stemme med virkeligheten. Kanskje har det vært en ombygging eller et nytt boligfelt som ikke har kommet inn i NVDB?
- Sjekk om vegvesenets ruteplanlegger i http://vegvesen.no/trafikk gir riktig ruteforslag. Denne ruteplanleggeren oppdateres ved hvert månedsskifte, men noen ganger unntatt 1. januar og 1. august.
Norgeskart og Vegkart er verktøy der du kan se og søke etter kartdata direkte fra Kartverkets og Vegvesenets databaser. Norgeskart bør være selvforklarende, mens Vegkart har en del spesialfunksjoner. Du finner tips og mer informasjon om Vegkart her.
Mistenker du feil eller mangler i originaldataene for europa- riks- og fylkesveger, så melder du inn feil gjennom Statens vegvesen sin feilmeldingstjeneste for vegdata, Fiksvegdata.no.
Mistenker du feil eller mangler på originaldataene for kommunale og private veger, eller for adresser, så melder du inn feil gjennom kartverkets tjeneste Rettikartet.no. Gå inn på valget for Veger og adresser.
Er du usikker på hvor du bør melde feil, så velger du bare en av disse. Mottageren vil sende feilmeldingen din videre til riktig etat.