Statens vegvesen har i samarbeid med Geodata AS laget et programtillegg, NVDB Addin, som henter data direkte fra NVDB og inn i ArcMap. Verktøyet kommuniserer med NVDB API v2 og gjør data fra NVDB lett tilgjengelig for videre bearbeiding i ArcMap. Programtillegget deles fritt.
Jeg har laget et FME workspace som utnytter muligheten til å få «delt opp» lange objekter i kortere segmenter. Hvert segment har unike vegreferanseverdier og veglenkeposisjoner. (I tillegg unngår man alle «multilinestring» – geometrier).
Trikset er nøkkeordet inkluder=vegsegmenter (evt inkluder=alle). Slik:
https://www.vegvesen.no/nvdb/api/v2/vegobjekter/616/91452898.xml?inkluder=vegsegmenter
Med NVDB api V2 kan man velge å få lange objekter delt opp i segmenter med unike vegreferanseverdier og veglenkeposisjoner. Dokumentasjon
Så får vi
https://github.com/LtGlahn/Nvdbapi_v2_FME#nvdbapi_v2_bruksklassefmw
Flere har etterspurt historikk for trafikkmengde fra NVDB. Nå er det lagt ut her på spatiaLite (sqlite) og esri filgeodatabase (.gdb) – format.
ftp://vegvesen.hostedftp.com/~StatensVegvesen/opnevegdata/historiskedata
Historikk kan fremstilles på flere måter. Det vanligste er nok øyeblikksbilder, det vil si at vi gjengir situasjonen slik det var registrert på en gitt dato. I stedet har jeg valgt å legge ut FULL historikk på ALLE trafikkmengde-objekter i NVDB. Det gir et riktigere bilde av datasettet, og åpner for flere typer analyser. Denne presentasjonen er kanskje til hjelp, den viser i hvert fall noen av problemene grafisk.
Vi regner med å ha en form for historikk tilgjengelig i Vegkart og NVDB api i løpet av
20172018?– med forbehold om at andre oppgaver kan smyge seg foran i køen. Vi er heller ikke sikre på hvilke funksjoner dette vil inneholde – mest trolig en form for øyeblikksbilder, dvs at man kan søke per dato.
Trafikkmengde er ikke koblet mot vegreferanse. Hvis du er avhengig av å vite et spesielt vegnummer så må du koble dette mot vegreferanse-informasjon (som også er publisert, samme sted).
Jeg har valgt å bruke de samme egenskapsnavnene som arc map NVDB plugin – med noen tilpasninger. Så hvis du laster ned ferske data med Arc map vil du kjenne igjen – og forhåpentligvis kunne bruke datasettene litt om hverandre.
Rent praktisk betyr det at vi unngår slikt som komma, mellomrom og slasher, men ikke er redd for norske tegn. Underscore ( _ ) brukes i stedet for tegn vi ikke liker. Det betyr at ÅDT, total har blitt til ÅDT__total.
Dette med navngiving er en av grunnene til at det litt krevende å lage «datadumps» fra NVDB – i hvert fall hvis du ønsker å bli brukt i annen programvare. Internt i NVDB brukes kun numeriske ID’er for å holde styr på ting, men ÅDT__total er en smule mer brukervennlig enn 4623. Men ikke alle NVDB-navn er så rett fram!
Det er mye progamvare som furter litt over egenskapsnavn som Merknad Skade på erosjonssikring ved inn- og utløp.
Å oversette 4122 egenskapsnavn (datakatalog v2.07) til noe som er lesbart både for menneske og maskin er … dessverre ikke helt rett fram.
Disse dataene er ikke hentet direkte fra NVDB, men fra et søstersystem vi kaller TNE (Transport Network Engine). Her er NVDB-data tilrettelagt for GIS-formål – og dette innebærer en del kompromiss. Blant annet blir NVDB-data kappet i mindre biter hvis f.eks. de er lengre enn én veglenke eller ett vegreferanse-objekt. Bitene blir numerert med variabelen TNE_SEQ_NO. I tillegg har TNE sin egen forståelse av topologinivå: Vegtrasé, kjørebane og kjørefelt oversettes til tallkoder (0-3) i egenskapen TNE_topologylevel. For sporbarhet lar vi denne informasjonen følge med datasettet.
Dette er IKKE en komplett gjengivelse av navigerbart vegnett. Det er et utdrag av fagdata på øverste topologinivå. Man kan få en forståelse av vegnettets utbredelse og endring over tid, og det har sikkert mange anvendelser. Men ruteplanlegging er IKKE blant de tingene dette datasettet bør brukes til.
Vi har nettopp satt i produksjon en ny versjon 1 av NVDB api.
Mange eksisterende klienter fikk problemer på grunn av dette. Derfor ruller vi V1 tilbake slik det var før juni 2016. Beklager at dette tok tid!
Merk at V1 nå avviker fra V2 på de to punktene over.
Dette med rekkefølgen på koordinater for lengde- og breddegrad har gitt mye hodebry.
Heldigvis har vi internasjonal standardisering. V2 vil følge denne standarden, og det samme gjør skriveAPI’et. Der er det (lat, lon) som gjelder, evt (lat, lon, z) for 3D koordinater.
For V1 gjør vi det motsatt: Her tilbyr vi lengde- og breddegrad som (lon, lat). Altså motsatt av standarden. Og uten høydeinformasjon.
<geometriWgs84>POINT (10.63317257269053 63.42266891319099)</geometriWgs84>
Dette gjelder altså bare lengde- og breddegrad: For UTM-koordinatene er det heldigvis ingen som krangler på rekkefølgen.
Og så er det bare å beklage – både at vi gjorde denne endringen i utgangspunktet, og at det tok såpass lang tid før vi fikk skrudd det tilbake.
Med forbehold om at jeg har forstått alt rett — PowerBI er (et av) Microsofts tilbud for lettvint dataanalyse. Takket være twitterbruker @Alslinet har vi nå en vel fungerende oppskrift for å anvende data rett fra NVDB api rett inn i PowerBI.
@VegvesenData NVDB API i PowerBI https://t.co/f4pKISVBuC
— Vegard (@Alslinet) April 8, 2016
Selve appen er ikke lenger tilgjengelig (det hadde vi heller ikke ventet, det var en kjapp test/demo som gikk på gratiskvoten til @Alslinet).
Eksempel fra hvordan man bygger visualisering / dataanalyse med NVDB data i powerBI. Takk til Vegard @Alslinet .
Bruksanvisning ligger her. (Evt også som word-vedlegg her: PowerBI og NVDB). Vi har standardtrickset for å laste ned større datamengder i én klump (sette antall = f.eks. 10.000). Dette trickset vil ikke fungere like bra i kommende versjoner av NVDB api – man må gå over til å bruke pagineringsfunksjoner, og det blir jo spennende å se hvor bra dette funker mot tjenester som PowerBI. Ellers må du manuelt fortelle systemet at det skal navigere nedover i JSON-strukturen, samt hvordan du konverterer listen med egenskapsverdier til tabell. En del museklikk per verdi, men i grunnen ikke avskrekkende, er mitt inntrykk.
Tusen takk til Twitter-bruker Vegard @Alslinet for at han vil dele sine erfaringer!
Undertegnede er ikke vel bevandret i PowerBI, men for et geodata-hode er inntrykket at PowerBI har de standardmetodene du forventer for å drille ned i datasettet og se på statistikk per område, fordeling av egenskverdier med mere – koblet mot kartpresentasjon slik at du ser hvilket geografisk område du forsker på.
(eller «eksporter data» som er mouseover-teksten) har fått ny funksjonalitet: Du får nå fiks ferdig lenke til et gyldig søk mot NVDB api’et.
«Vis eksportvalg» har fått ny funksjon. Der det står API finner du lenken til eksakt det samme søket som Vegkart bruker mot NVDB api.
Dette forenkler utvikling mot NVDB api vesentlig. Fremfor å mekke på søkeobjekt fra nettleserens adressefelt (denne oppskriften) henter man nå fungerende NVDB api-søk direkte fra vegkart.
Vi har i hvert fall ikke funnet noen andre eksempler på prosjekt som i sin helhet er kjørt som åpen kildekode-prosjekt. Riktignok snakker vi om et lite prosjekt (ca 150 utviklingstimer til nå), og all utvikling så langt er gjort av et lite team hos én leverandør — så forskjellen til andre utviklingsprosjekt er i praksis ikke så veldig stor. Bortsett fra dette med at kildekoden ligger åpent fra dag 1, selvfølgelig (gplv2 lisens).
Det er alltid morsomt å sette rekord — og vi er NESTEN helt sikre på at dette er Vegvesenet sitt aller første utviklingsprosjekt basert på åpen kildekode fra dag 1.
Det vi har laget er en mobilfiendtlig webklient til test av ruteplantjenesten. Dette er ingen publikumsklient, og derfor har vi heller ikke tatt hensyn til universell utforming, tenkt mobile first eller lagt vekt på responsivt design. Vi har strengt tatt ikke hatt andre brukere enn oss selv i tankene for dette testverktøyet — og vi er geodatanerder og vegnettspesialister som trenger et lettvint testverktøy. Punktum.
Høyreklikk i kartet for å velge start, stopp, viapunkt eller blokkere rute. Eller bruk stedsnavn- og adressesøk.
Teknologisk gjør vi god bruk av anerkjente komponenter, og med mye logikk implementert i javascript. Noe konservativt valgte vi ikke Leaflet, men OpenLayers fordi vi ønsker mest mulig fleksibilitet — det skal være kjapt og billig å føye til nær sagt de særeste datakilder i løsningen.
Teknologivalg og design er styrt av to ønsker: 1) Gjør det enkelt, 2) sikre fleksibilitet for å teste ut nye idéer.
For et lettbeint, billig testverktøy var det effektivt å la leverandøren jobbe i det rammeverket han selv mener han jobber mest effektivt i. Det meste av koden er typescript, og den ferdige løsningen er driftsatt i windows azure. Poenget med å gi leverandøren frihet er fleksibilitet, lave kostnader og at vi har lav terskel for hyppige oppdateringer.
– symbolet)Fordi vi hadde lyst, og fordi vi mener dette er den rette tingen å gjøre. Vi tror nok også noen vil finne dette et nyttig arbeidseksempel på hvordan man kan bruke forskjellige API’er fra statsforvaltningen: Ruteplan, søk på adresser og stedsnavn (kartverket), ortofoto fra Norge i Bilder samt hvordan man bruker Norge Digitalt tilgangsnøkler.
Vi valgte en GPLv2-lisens fordi vi ønsker å se andres bidrag til løsningen videreført som åpen kildekode.
Vi elsker spørsmål — det gir oss føling med behovene der ute, og vi lærer masse av å svare på dem. Men av og til må vi svare nei:
Jeg lurte altså på om det var mulig å få ut trafikkdata (ÅDT) på bomstasjonene i tillegg til de andre variablene som ligger tilgjengelig på bomstasjonsdatasettet hos DIFI.
Grunnen til at vi svarer nei er at det skal svært gode grunner til at vi oppretter nye sekundære datasett. Det beste er å hente data direkte fra NVDB api’et eller fra Vegkart (der man også kan laste ned cvs og excel). Vi kan heller bidra med tips, tricks og vink, samt selvsagt forbedre tjenestene våre. Bomstasjon-datasettet er i en særstilling, det ble lansert før NVDB api’et og er så populært at vi må vedlikeholde det.
En svakhet ved NVDB api’et (og vegkart) er at vi ikke kan gjøre spørringer på objekter som er knyttet til samme sted — for eksempel trafikkmengde der det står bomstasjoner. Denne logikken må i dag skrives på klientsiden.
Dette spørsmålet er en ypperlig anledning til å gi et kodeeksempel på hvordan man finner vegobjekter som deler posisjon i vegnettet.
Prinsippet er at man først henter det minste dataasettet (bomstasjoner). Deretter finner man veglenkene til hver bomstasjon.
"veglenker": [ {
"id": 625504,
"fra": 0.162819,
"til": 0.162819,
"direction": "WITH",
"felt": "2#4K",
"sidepos": "NULL"
} ]
Veglenke ID, til og fra brukes til å søke etter trafikkmengde på akkurat den samme posisjonen for denne veglenka. Dette inngår i lokasjonselementet i NVDB api’ets søkefunksjon. I tillegg angis vi objekt ID etc på vanlig måte. Formattert for lesbarhet ser kallet slik ut
https://www.vegvesen.no/nvdb/api/sok?kriterie={'lokasjon':
{'veglenker': [{
'fra': 0.706074,
'til': 0.706074,
'id': 1811554}
]},
'objektTyper': [{
'start': 0,
'id': 540,
'antall': 1}
]}
Fjerner vi formatteringen og gjør litt URL encoding får vi lenke til et gyldig søkeeksempel (nettleseravhengig; google chrome gir deg en pent formattert xml).
Det viser seg at siste API-versjon (produksjonssatt 10.9) returnerer en liste der det samme objektet finnes to ganger. Indekseringsfeil, feilen rettet 17.9.
Det er ikke alle veglenker som har trafikkmengde. Ett eksempel er dette krysset ved Lysaker:
Grønne prikker er bomstasjoner, blå linjer er trafikkmengde. Vi mangler trafikkmengdedata for Strandveien og forbindelsen E18-Strandveien.
Manglende data er kodet som «-9999».
På Github, selvsagt. Og det er mulig å laste ned en CSV-fil generert den 10.9.2014.
Vi har behold de samme egenskapene som for bomstasjonene på Difi’s datahotell, men har lagt på noen nye:
bomstasjonId - NVDB ID til denne bomstasjonen aadtTotal - ÅDT, total, d.v.s. årsdøgntrafikk aadtLGV - ÅDT, andel lange kjøretøy aadtYear - ÅDT, gjelder for aadtId - NVDB ID til denne trafikkmengdeforekomsten
Med NVDB ID er det enkelt å se nærmere på det enkelte vegobjekt. For eksempel bomstasjonen i Drammensveien med ID 86574496
https://www.vegvesen.no/nvdb/api/vegobjekter/objekt/86574496
… og vårt pythonscript har allerede funnet at på denne veglenka har vi denne trafikkmengden:
https://www.vegvesen.no/nvdb/api/vegobjekter/objekt/328461107
Vi ville ikke vært geodatafolk om vi ikke hadde lagt til rette for visning på kart
Derfor skriver vi også to geojson-filer: En som er identisk med bomstasjoner.csv, og en som viser trafikkmengde som strekningsobjekter. (På desktop har github en enkel kartvisning av disse objektene.
Linda Therese Støeng og Knut Jetlund, Statens vegvesen, og Tore Abelvik, Statens kartverk
Statens vegvesen, Statens kartverk og kommunene samarbeider om innsamling, kvalitetssikring og leveranser av data for navigasjon i vegnettet.
Tjensvollkrysset i Stavanger. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Ruteplanlegging, flåtestyring og sanntidsnavigasjon i vegnettet ved hjelp av satellittnavigasjon og digitalt vegnett har blitt en sentral del av hverdagen for både privatpersoner, transportnæringen og ikke minst nødetatene. Med utgangspunkt i nettverksdata og avanserte beregningsalgoritmer finner systemene beste veg mellom to posisjoner. Dette sparer tid for den enkelte og for transportørene, det sparer miljøet for unødvendige utslipp, og det redder liv og verdier ved at nødetatene kommer raskere fram til riktig adresse.
Vi gjør oss avhengige av løsningene, og forventer at data til en hver tid er oppdaterte — samtidig som konsekvensene av feil i data eller feil bruk av dataene kan være dramatiske
Samtidig er det også slik at vi gjør oss avhengige av løsningene, og forventer at data til en hver tid skal være oppdaterte og korrekte. Konsekvensene av feil i data eller feil bruk av dataene kan være dramatiske, enten det er utenlandske vogntogsjåfører som kjører seg fast på vinterstengte fjellveger, eller enda verre: et utrykningskjøretøy som kjører feil og bruker for lang tid på å finne fram til skadestedet.
Det stilles andre krav til data til bruk i nettverksnavigasjon enn til vanlige kartdata. Et navigerbart nettverk må henge sammen i kryss, og lenkene må kjenne hvilke andre lenker de henger sammen med (nettverkstopologi). Nettverket har også restriksjoner og begrensninger som styrer hvor det er mulig og tillatt å ta seg fram. Dette kan for eksempel være envegskjøringer, svingerestriksjoner, fartsgrenser eller høydebegrensninger. I kompliserte kryss med flere felt er det behov for informasjon om hvilket felt man skal plassere seg i for å komme videre dit man skal.
Andre data skal også henge sammen med nettverksdataene. Spesielt gjelder dette adressedata, der det er viktig å ha den logiske sammenhengen mellom et adressepunkt og tilhørende veg. I mange tilfeller kan nærmeste veg til et adressepunkt være en annen enn den innkjørselen går fra, og ved manglende kobling kan da kostbar tid gå tapt ved en utrykning.
Denne artikkelen beskriver forvaltning, kvalitetssikring og distribusjon av vegdata. Adressedata forvaltes i Matrikkelen, og er ikke tema for artikkelen.
Det digitale vegnettet og informasjon knyttet til dette forvaltes i Nasjonal vegdatabank, NVDB. Det topologiske vegnettet er selve basisnettet i NVDB, og all annen informasjon knyttes til dette basisnettet. På denne måten kan vegnettet holdes stabilt selv om tilhørende informasjon som fartsgrenser, vegbredder osv. endres, og informasjon kan også knyttes til vegnettet uavhengig av kanalisering og inndeling i felt.
Data for europa-, riks- og fylkesveger forvaltes av Statens vegvesen gjennom kontinuerlig oppdatering, og viktige endringer skal være på plass i NVDB ved åpning av veganlegg. Data for kommunale, private og skogsbilveger forvaltes av Statens kartverk etter periodiske innmeldinger fra kommunene i forbindelse med forvaltningsrundene for FKB. Statens vegvesen og Statens kartverk avsluttet i 2013 et fellesprosjekt for forbedring av vegnettsgeometrien i NVDB, og dette prosjektet ga spesielt en markant forbedring på fullstendighet og nøyaktighet på kommunale, private og skogsbilveger.
Dataflyten mellom Statens kartverk og kommunene har vært en utfordring over tid, og for å bedre denne er det nå utviklet et eget forvaltingsdatasett, FKB-Vegnett. Datasettet eksporteres fra NVDB, og kommunene bruker så dette for å melde endringer tilbake til Statens kartverk. Statens kartverk kvalitetssikrer endringene, og legger disse inn i NVDB. Det er også satt i gang et arbeid i regi av Geovekst på forvaltningsstrategi for primærdata. En egen arbeidsgruppe for vegtema omfatter blant annet FKB-Vegnett. Det er grunn til å tro at arbeidet vil gi ytterliggere forbedring av forvaltningen, med bedre muligheter for kommunene for å rapportere endringer fortløpende. Videre er det utviklet en ny vegnettseditor for NVDB, som allerede etter kort tids bruk hos Statens vegvesen og Statens kartverk viser positive resultater.
Statens kartverk har som mål å ta tak i endringsdata fra kommunene fortløpende. Dette har vært en utfordring til nå, men med nytt redigeringsverktøy og nye forvaltningsrutiner er det håp om at situasjonen vil bli mye bedre.
Vegdata skal gjenspeile det fysiske nettverket med topologi, kanalisering og felt, samt restriksjoner og annen informasjon knyttet til nettverket. Konsekvensen er at datamodell og redigering av data blir noe mer komplisert enn vanlige kartdata. Statens vegvesen og Statens kartverk har derfor egne spesialister som sitter på fulltid med redigering og kvalitetssikring av vegnett.
Som nevnt i innledningen kan konsekvensene av feil og mangler i vegdata være dramatiske, og det er derfor behov for en sentral kvalitetssikring av data som skal legges inn. Dette omfatter geometri og topologi, med krav om sammenheng i nettverket på ulike detaljeringsnivåer, fullstendighet på restriksjoner mm.
Det stilles andre krav til data til bruk i nettverksnavigasjon enn til vanlige kartdata
I tillegg til kvalitetssikringen ved innlegging av data kjøres det også en rekke kontroller og tilhørende oppretting i forbindelse med leveranse av produkter fra NVDB. Dette omfatter test av sammenhenger og logisk konsistens i nettverket, og beregning av kjente ruter for å finne avvik. Typiske situasjoner er små gap eller manglende sammenkoblinger i nettverket, som fører til at en rute blir lagt via store omveger.
Det finnes i dag flere kanaler ut for vegdata fra NVDB. De ferskeste dataene er tilgjengelige via NVDB-API, som gir enkel og rask tilgang til både vegnett og annen informasjon. Enkelt innsyn i dataene via NVDB-API er mulig både via portalen Vegkart (https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/) og gjennom egne tillegg for vanlige GIS-løsninger. Statens vegvesen har fått mye skryt for å åpne opp tilgangen til NVDB gjennom NVDB REST-API, og ble i 2013 kåret av Difi til Norges mest åpne etat på bakgrunn av nettopp dette.
For leveranse av produkter og tjenester for nettverksnavigasjon er det imidlertid ikke nok med tilgang til de ferskeste dataene. Da vil en fort kunne få feil i form av at en ny veg er lagt inn i datasettet, men at viktige restriksjoner ikke er lagt inn enda. Et annet eksempel er manglende koblinger på grunn av at bare deler av et nytt veganlegg er lagt inn. Det er derfor viktig å kunne tilby kvalitetssikrede, versjonerte produkter og tjenester.
Elveg er et slikt produkt som har eksistert i mange år. Dette produktet leveres i samarbeid mellom Statens vegvesen og Statens kartverk fire ganger i året (http://data.kartverket.no/download/). Produktet består av kommunevise datasett med vegnett, restriksjoner og adressedata. I forbindelse med produksjon av Elveg kjøres en rekke tester og opprettinger slik det er omtalt over. Elveg har sine klare svakheter, og i første rekke gjelder det hyppighet på leveranser, kommunevise datasett, kun SOSI-format, og et begrenset utvalg restriksjoner i tekstfiler. Likevel er Elveg et produkt som blir aktivt brukt av mange.
Mer moderne løsninger er å tilby kun endringsdata, leveranse av en komplett, landsdekkende nettverksdatabase i åpne formater, og ikke minst ruteplanlegging som en tjeneste. I dette inngår også en bedre kobling mellom gater i vegnettverket og adressepunkt fra Matrikkelen.
Vi arbeider med alle disse løsningene, og både ruteplantjenesten og databasen som brukes i den er tilgjengelige via data.norge.no (http://data.norge.no/data/statens-vegvesen/vegnettsdata-til-navigasjon). Mer moderne løsninger gjør det også enklere for tilbydere av data og tjenester å levere oppdaterte produkter til brukerne.
Vegnettet i NVDB omfatter alle kjørbare veger, samt skiltede gang- og sykkelveger. Tradisjonelt har bruksområdet for denne typen data vært bilnavigasjon, men vi ser i økende grad at det digitale vegnettet må ses på som en del av et større, multimodalt nettverk der både bil, buss, tog, båt og fly inngår, samt nettverk for gående og syklende. Dette ser vi blant annet gjennom arbeidet med INSPIRE Transport Networks.
Vegvesenet er en aktiv pådriver i arbeidet med norges leveranser av Inspire Transport Networks.
De ulike transportformene må bindes sammen av overgangsnoder, og i tillegg er det behov for registrering av stier og snarveger der syklister og fotgjengere tar seg fram. Også traktorveger som ikke er kjørbare med vanlig bil er viktige lenker i et komplett nettverk, for eksempel for utrykningskjøretøy.
Det nye primærdatasettet FKB-TraktorvegSti er et trinn på vegen mot et mer komplett nettverk. Datasettet skal omfatte stier, gangveger, traktorveger mm. som i dag ikke inngår i NVDB. Mye av dette finnes allerede i produkter som N50, men gjennom FKB-TraktorvegSti skal dataene samles og struktureres bedre for bruk som nettverksdata.
Både nasjonalt og internasjonalt er løsninger og tilrettelagte data for navigasjon i vegnettet et stort forretningsområde. Begge de to store internasjonale leverandørene av data ble kjøpt av andre aktører i 2008: Navteq ble kjøpt av Nokia for 40 milliarder kroner, mens TeleAtlas ble kjøpt av TomTom for 23 milliarder kroner. Det er her verdt å merke seg at Nokia pekte på data til fotgjengernavigasjon som en av de store motivasjonsfaktorene for å gå inn på dette området. Parallelt med disse bygger også Google sitt eget nettverksdatasett.
Alle disse aktørene bruker store summer på å vedlikeholde sine datasett. I Norge har vi en skattkiste i form av NVDB, en løsning andre nasjoner misunner oss sterkt og som de private aktørene har stor glede av. Men vi er avhengige av at både innsamling, foredling og distribusjon av data skjer på en måte som sikrer kvalitet og oppdaterte data. Og disse prosessene skal vi forbedre videre for å kunne tilby enda bedre data og løsninger for navigasjon i et komplett, framtidsrettet nettverk.
Vi har jobbet med erfaringene fra den første vegnett-prototypen vi lanserte i september 2013, og er nå stolte over å kunne lansere den første beta-versjonen av vegnettsfunksjonalitet i NVDB api’et. Formatet er GML (versjon 3.2), og applikasjonsskjemaet er basert på SOSI Vegnett 4.5. Merk at funksjonalitet og grensesnitt vil bli utviklet i nye versjoner.
Vegnett-beta i NVDB api
https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/vegnett
Vi jobber hardt for å fjerne beta-stempelet fra endepunkt for å hente fagdata (data langs vegen). Det kan hende at vi ønsker å beholde beta-stempelet for veg-endepunktet litt lenger, det avhenger av erfaringene vi gjør oss nå.
NVDB api fagdata er på vei ut av beta, mens vegnett-delen av api’et er ultra-beta
Vi minner også om at det er laget en QGIS plugin for å laste ned vegnett fra den prototypen vi lanserte i fjor. For å ta i bruk det nye vegnett-endepunktet må plugin’en bygges om: I stedet for å bygge geometriske objekter i python (json-parsing i python er gøy!) må man bruke generiske GML-støtte i enten QGIS eller python. En fin test på interoperabiliteten til åpne formater og vårt nasjonale standardiseringsarbeid!