Har kun halvparten av ulykkene geometri?

Et vegkart-søk gir kjapt svaret at kun halvparten av ulykkene har egenskapen «Geometri, punkt».

Vegkart-søk - er det virkelig slik at kun halvparten av ulykkene har koordinater?

Har kun halvparten av ulykkene geometri?

Men dette kan da umulig stemme… hvis vi ikke vet hvor ulykken er så kan vi heller ikke knytte den til riktig veg, få statistikk for ulykker per kommune, langs E6 og så videre.

Selvfølgelig er det ikke slik at halvparten av ulykkene ikke er stedfestet

Forvirringen skyldes at ikke alle objekter har det vi kaller egengeometri. Da får man ut koordinater som en egen attributt til objektet, i listen over egenskaper

<egenskap>
<id>5123</id>
<navn>Geometri, punkt</navn>
<verdi>POINT (270201.0 7038482.0)</verdi>
</egenskap>

Alle objekter i NVDB er stedfestet på vegnettet. Detaljene står i lokasjons-objektet, lengre ned.

<lokasjon>
<egengeometri>true</egengeometri>
<fylke nummer="16" navn="SØR-TRØNDELAG"/>
<geometriUtm33>POINT (270201 7038482)</geometriUtm33>
<geometriWgs84>POINT (10.397118021702223 63.40058266939705)</geometriWgs84>
<kommune nummer="1601" navn="TRONDHEIM"/>
<kontraktsomrader>
<kontraktsomrade navn="1606 TrondheimMalvik 2010-2015"/>
</kontraktsomrader>
<politiDistrikt nummer="20" navn="Sør-Trøndelag"/>
<region nummer="4" navn="MIDT"/>
<riksvegruter>
<riksvegrute nummer="6A" navn="RUTE6A"/>
</riksvegruter>
<vegAvdeling nummer="16" navn="Sør-Trøndelag"/>
<vegReferanser>
<vegReferanse>
<fraMeter>403</fraMeter>
<fylke>16</fylke>
<hp>12</hp>
<kategori>E</kategori>
<kommune>0</kommune>
<nummer>6</nummer>
<status>V</status>
</vegReferanse>
</vegReferanser>
<veglenker>
<veglenke til="0.150519" sidepos="NULL" id="72811" fra="0.150519" direction="WITH"/>
</veglenker>
</lokasjon>
<versjonsId>1</versjonsId>
</vegObjekt>

Ulykker uten egengeometri vil mangle parameteren <egengeometri>true</egengeometri>, ellers er lokasjonsobjektet likt. Det beskriver eksakt hvilken veglenke som ulykken skjedde på. Vegnummer, meterverdi og hp-inndeling – og for den saks skyld kommunenummer – kan bli endret gjennom vegutbygging eller administrative vedtak, men veglenke er en persistent koblingsnøkkel på tvers av disse endringene.

Referansegeomerti  – den posisjonen som står i lokasjonsobjektet – er på vegen senterlinje. Dette gir god mening for f.eks. fartsgrenser og trafikkmengde, mens f.eks. et skilt som regel er plassert godt utenfor vegkroppen. Den fysiske posisjonen blir best beskrevet med egengeometri.

I NVDB har vi et par hundre tusen trafikkulykker registrert gjennom cirka 40 år. Rutiner for stedfesting har endret seg ganske mye gjennom disse årene. Datakilde kan være så mangt, som legevakt, sykehus, politi eller Vegvesenets egne folk. Stedfestingen vil derfor ha varierende presisjon, og noen ganger har vi rett og slett ikke nok opplysninger til å gi hverken egengeometri eller knytte ulykken til riktig veg (hvorfor krasher så mange i Nordmarka?)

Cycling in Norwegian Tunnels

Where I can find the map with norway tunnels where cyclists are not allowed to travel?

We strongly encourage you also to investigate other sources of information that are more tailored to the needs of cyclists, but we will of course do what we can with the tools we have. The Norwegian Public Road Administration (NPRA) are rather proud of our efforts toward an open government / open data policy.

The rerverse question is much easier to answer: In which tunnels is it legal to bicycle?  Tunnels registered in Norwegian Road data base should have the attribute sykkelforbud (=cycle restriction), with one of the two values Either Ja ( = sorry, no biking allowed) or Nei ( = No cycling restriction). Finding those tunnels is pretty straight forward in our web application vegkart:

Map screenshot from our web application Vegkart showing cycling is allowed along this part county road 50 in Aurland

Cycling in tunnels along this part county road 50 in Aurland is allowed.

There is one little snag: A tunnel in our road database is defined as a point object. What you and I think of as a tunnel — a man-made pipe caved through rock — is called tunnelløp. We define tunnels this way because a modern tunnel can be a very complicated high-tech construction with any number of pipes.

But what about finding the tunnels I can’t ride a bike in? Is that simply the reverse, i.e. sykkelforbud = Ja. 

Sykkelforbud = Ja (sorry, no biking here)

In a perfect world it would be that simple. But there are plenty of tunnels built long before anyone in the NPRA gave any thought to the idea that someone would actually want to ride a bike through a road tunnel. It is a fairly new concept that biking should be allowed in some tunnels, but not in others. So, we have plenty of tunnels where the property sykkelforbud is not defined. Can you legally ride a bike in those tunnels? Hard to say from my position at the keyboard. But here’s a map showing all combinations:

Sykkelforbud = Har ikke verdi (Undefined)
Sykkelforbud = Ja (explisitely forbidden) 
Sykkelforbud = Nei (Cycling allowed)
Biking restriction undefined (har ikke verdi), not allowed (sykkelforbud=Ja) and allowed (sykkelforbud=nei).

Biking restriction undefined (har ikke verdi), not allowed (sykkelforbud=Ja) and allowed (sykkelforbud=nei).

Link to this vegkart-query.

And yes, you may find this map a bit messy. Please bear in mind that our web application Vegkart is not made for tourists – it is a general tool to find and show any kind of road related object, developed for and by the NPRA.

One last note: Traffic signs take precedence over our road data base, so please respect any «No cycling» — sign.

No cycling allowed.

No cycling allowed.

No cycling or walking

No cycling or walking

Hvorfor krasjer så mange i Nordmarka?

Zoomer du inn på Nordmarka og søker på trafikkulykke får du 5.570 treff:

NVDB har 5.570 trafikkulykker midt i skauen i Nordmarka

Hvordan klarer folk å krasje midt i svarte granskauen?

Lenke til dette vegkart-søket

Dette må jo være feil…? Jepp, og årsaken er at vi i Vegvesenet ikke har klart å knytte riktig ulykke til riktig veg. Det er mange kilder til ulykkesdata (helsevesen, politi etc), og svært få av dem som rapporterer er vegnettsnerder. Det er vrient å få en fornuftig stedfesting ut av beskrivelser som «påkjørt i gangveg, Stabekk».

Vi har ennå ikke fått gjennomslag for at håndbok v830 Nasjonalt vegreferansesystem bør være pensum på politi- og sykepleierhøgskolen… men så er vi nok alene om å synes at det er litt for få vegnettsnerder i verden.

Selv uten stedfesting er dette viktige data som skal inngå i statistikk over antall registrerte ulykker. Da må de inn i NVDB, og da må de ha en vegnettstilknytning. Løsningen vår er langt fra perfekt: Vi knytter dem til vegnummer 99.999, og legger denne fiktive vegstubben langt utenom allfarveg. Det gir litt pussige utslag når vi plotter data på et kart, men det må vi inntil videre leve med.

KOSTRA-rapportering for kommunal veg

KOSTRA-rapportering er en oppgave som krever mye ressurser av offentlig forvaltning. En av de vanskelige tingene er å telle riktig lengde på vegnettet — selv internt i Vegvesenet sliter vi med det. I vår iver etter å fornye, forbedre og forenkle har vi selvsagt tenkt på hvordan dette kan gjøres mer elegant.

I vegkart og NVDB api’et får man summert opp lengden til alle strekningsobjekter i et søk (det inngår i responsen fra api’et søkefunksjon). Slik sett kunne man brukt et hvilket som helst heldekkende datasett (f.eks. fartsgrenser) til å finne lengden på vegnettet. Vi vegdata-nerder anbefaler at man bruker vegreferanse, men det er et par fallgruber: Vi tar ikke med såkalt «fiktiv veg», og søket avgrenses til vegstatus «eksisterende veg».

 

Eksakt hvorfor det er slik blir litt for omfattende å gå inn på nå, men interesserte anbefales å begynne lesningen i den aldeles utmerkede håndbok v830 Nasjonalt vegreferansesystem.

For alle andre så holder det å vite at dette vegkart-søket gir deg lengden på kommunale veger i Arendal kommune. Tallet du er ute etter er 239.419 meter (per 9/5 2017), som du ser i Vegkart.

Vegkart-søk for KOSTRA-rapportering. Vegreferanse på kommunalveger med filter: Vegtype forskjellig fra "Fiktiv veg" og vegstatus lik "Eksisterende veg" og "konnekteringslenke forskjellig fra konnekteringslenke" (dvs vi tar IKKE med konnekteringslenker i søket)

Disclaimer: Jeg aner ikke om KOSTRA rapportering også omfatter private veger og skogsbilveger. I så fall er det trivielt å føye dem til i søkefeltet.

 

For lokalpatrioter utenfor Arendal er det selvsagt trivielt å skifte ut den vakre sørlandsbyen med sin egen favorittkoummune: Klikk på «x», en bak Arendal, klikk på en ledig plass i søkefeltet og skriv ditt kommunenavn. Press Enter.

Voila, instant KOSTRA-rapportering!

Vegkart og NVDB API er oppdatert

Det ble i dag installert en ny versjon av både Vegkart i NVDB API. Leveransen har hatt fokus på å feilrettinger og utvidete søkemuligheter i Vegkart.

Endringer i Vegkart:

  • Det er nå mulig å søke innenfor én eller flere riksvegruter
  • Det er nå mulig å søke innenfor én eller flere kontraktsområder
  • Feilretting: Maptiles blir ikke lenger plassert feil i IE10 ved rask zooming

Endringer i NVDB API:

  • Det er nå mulig å søke innenfor én eller flere riksvegruter i /sok-endepunktet
  • Det er nå mulig å søke innenfor én eller flere kontraktsområder i /sok-endepunktet
  • Feilretting: Noen objekter inneholder ikke lenger referanse til feil morobjekt
  • Feilretting: /omrader-endepunktet inneholder CORS-headere

Må man krangle med elgen for å forstå lineære referanser?

Vi er så heldige i Statens Vegvesen å ha veldig flinke fagfolk innen mange områder. Knut Jetlund er en av mange flinke kolleger som godt kunne fortjene litt mer skryt for kompetanse og innsats. Foruten det daglige slitet med å flytte rundt og kna på geografiske data så deltar Knut i standardiseringsarbeid nasjonalt og internasjonalt, med vegnett og lineære referanser som spesialområde.

Vi er veldig glade i det geiniale verktøyet FME for å kna i geografiske data. Derfor synes vi det er ekstra gøy når produsenten ikke bare legger merke til Knuts arbeid med lineære referanser, men bruker det som utgangspunkt for webinar og blogginnlegg.

(Ekstra skryt til Norkart Geoservice for å være kjappe med å reklamere for et svært severdig webinar… )

You can’t reason with a moose – blogginnlegg om lineære referanser (Safe software).

Er vegen kommunens eller statens ansvar?

Etter de forrige innleggene har vi fått en del spørsmål — hvordan kan vi enklest mulig vise om vegen er kommunens  eller statens (d.v.s. Statens Vegvesens)  ansvar? Aller helst skulle vi vist de kommunale vegene i en farge, mens europa-riks- og fylkesveger ble en annen farge. (Fylkesveger er selvsagt fylkeskommunens ansvar, men Vegvesenet hjelper til på vegne av fylkeskommunen).

Dette klarer vi ikke i dagens vegkart-løsning. Den som vil lage sine egne kartløsninger kan glede seg over at logikken støttes i maskineriet bak (vårt åpne api), men dette hjelper dessverre ikke våre ivrige vegkart-brukere. Det nærmeste vi kommer er en av disse løsningene:

  • Løsning 1 (den enkleste) Marker alle kommunale veger (skogsbilveg, privat veg, kommunal veg), slik som nedenfor. Veger uten markering er da statens ansvar.
  • Løsning 2 Utvid den løsningen vi foreslo her ved å legge til tre nye vegreferanse – elementer, hvert med et egenskapsfilter lik h.h.v. Vegkategori=Europaveg, Fylkesveg eller Riksveg. Dette blir en veldig komplisert løsning, med svært mange klikk før man er i mål. Resultatet har masse glade farger som jeg personlig synes blir utrolig rotete, men det er jo smak og behag.

Her viser vi hvordan den første løsningen blir seende ut:

Vegkart - søk: Vegreferanse på private, kommunale og skogsbilveger i Kristiansand.

Nei, det er ikke så mange skogsbilveger i Kristiansand sentrum. Men sammen med kommunale og private veger er de en del av det «kommunale vegnettet» som ikke er statens ansvar.

Lenke til dette søket.

Husk at for akkurat dette søket kan du bli grundig lurt av maksgrensen på antall objekter i kartet. P.t. har vi standardgrense på 500 objekter samtidig, og du skal ikke zoome så veldig langt ut før du er over denne grensen. Klikk på #-symbolet til høyre for Vegreferanse for å øke til et mer rimelig tall.

 

 

Fartshumper på fylkesveger

Det er på tide å si noe om filtrering på vegkategori — eller mer presist: Hva slags type veg det er — og hvem som eier vegen. Vi har i dag disse seks vegkategoriene:

Europaveger
Riksveger
Fylkesveger
Kommunalveger
Privatveger
Skogsbilveger

Merk at Motorveg ikke er noen vegkategori, men en egen objekttype. Igjen anbefaler vi den aldeles utmerkede håndbok v830 (Nasjonalt vegreferansesystem), som har en aldeles utmerket innføring i emnet.

Alle søk i vegkart (og NVDB-api) kan filtreres på vegkategori!

For eksempel kan vi finne alle fartshumper på fylkesveger i Trondheim med dette søket:

Vegkart-søk på fartsdempere langs fylkesveger i Trondheim kommune.

Vegkart-søk på fartsdempere langs fylkesveger i Trondheim kommune.

Lenke til søket. Vi kan også føye til flere vegkategorier i samme søk.

For en tid tilbake viste vi også et eksempel hvor vi gjorde kreativ bruk av egenskapsfiltrering for å vise kommunale veger, private veger og skogsbilveger med separate farger i vegkart. (Se eksempel). Dette kunne vi gjøre fordi objektet Vegreferanse har egenskapstypen Vegkategori. Men vegreferanse-objektet er helt spesielt på mange måter (igjen, vi viser til håndbok v830), og dette trickset kan vi ikke bruke på noen av de andre objekttypene.

Men — felles for alle data i NVDB er at vi kan avgrense søket til hvilken veg som objektet er knyttet til, slik vi gjør med fartshumpene over (gi meg fartshumper langs fylkesveger). Vi kan også avgrense et spesifikt vegnummer, for eksempel fylkesveg 901 i Trondheim kommune:

 

Vegkart-søk fartsdempere langs Fv901 i Trondheim kommune.

Fartsdempere langs Fv901 i Trondheim kommune.

Lenke til dette søket.

Hvor står skiltet?

Jeg fikk en rutebeskrivelse over telefon, men fikk ikke helt med meg eksakt hvor og i hvilken retning jeg skulle svinge av fra E6, og både lydkvalitet og uvant dialekt var barrierer mot effektiv kommunikasjon.

Det som berget situasjonen var opplysningen om «trur det er skiltet til Hovin» — og litt kreativ bruk av vegkart.

Objekttype skiltplate med filter Tekst = Hovin gir 5 treff i aktuelt område, resten var trivielt.

Vegkart-søk på skilt med teksten "Hovin" i Trøndelag

Skilt med teksten «Hovin» i Trøndelag

Lenke til dette søket.

Er vegen kommunal eller privat?

I vegkart kan man klikke på en veg og få opp en såkalt vegreferanse.

Vegreferanse vist i Vegkart

Vegreferanse

Her får du opp en litt i overkant kryptisk kode:  «KV 4500 H1 m713»

Den første bokstaven («K» ) forteller deg at vegen er kommunal, mens tallet 4500 er selve vegnummeret. For skogsbilveger er første bokstav «S», private veger har en «P», mens europa-, riks-, og fylkesveger har «E», «R» eller «F». Resten av koden er grundig forklart her: Nasjonalt vegreferansesystem – håndbok v830

Men hvordan kan jeg få et kart som viser hvilke veger som er kommunale og private?

Med den nye versjonen av vegkart kan du nå søke på flere ganger på samme objekt. Kombinert med egenskapsfilter kan du for eksempel søke tre ganger på objektet «vegreferanse» med filter for vegkategori lik kommunal, privat og skogsbilveg, og dette vil bli tegnet opp med ulike farger i kartet. For eksempel slik:

Vegkart-søk for å vise private v.s. kommunale veger - og skogsbilveger

Vegkart-søk for å vise private v.s. kommunale veger – og skogsbilveger

Lenke til dette søket

Visst finnes det verktøy der det er mer intuitivt og kjappere å få fram kart over kommunale versus private veger. Vi har absolutt ingen ambisjon om at vegkart skal være førstevalg til absolutt alt — noen oppgaver er og blir mer rett fram i andre verktøy, og det er slik det skal være.

Vi vil først og fremst vise at vegkart nå kan brukes på nye og mer kreative måter, med enda smartere spørringer.

Tilføyelse: Vegreferanse er på mange måter spesiell, og den eneste objekttypen som har egenskapen Vegkategori som vi kan utnytte på akkurat denne måten. Hvis vi ønsker å avgrense søk etter andre typer data til f.eks. kommunale veger eller fylkesveger må vi gjøre ting på en litt annen måte. Vi sier litt mer om dette i dette innlegget.